I Peer Gynts, Ibsens og Cohens rike
Bygget hun holder til i huser rundt 40 kunstnere med sine atelierer. Selv om vi har kjent til Dietrichsons arbeider i lang tid, var dette vÄrt fÞrste mÞte med kunstneren ansikt til ansikt. Og det attpÄtil i en koronial tid. Til vÄrt forsvar skal det sies at vi mÞttes dagen fÞr Norge atter stengte ned, selv om vi vel uansett ikke hadde brutt noen lover og regler om vi hadde mÞttes én dag senere. Bakgrunnen for besÞket var at Dietrichson og hennes arbeider i tiden fremover vil vÊre en del av MaerzportefÞljen.
HĂ„ndkolorerte DGA
Blant arbeidene fra Dietrichson som er med pÄ utstillingen er det ogsÄ mange hÄndkolorerte DGA`er (Digital Graphic Art). I tillegg til maleri, skultur og installasjonI en for de nye digitale muligheters tidlige fase var mange skeptiske til at mer maskinelle prosesser skulle komme inn og erstatte det mange opplevde som hÄndverksbaserte teknikker slik som litografiet, tresnittet med flere. Men det vi ser har skjedd etter den digitale kunstrevolusjonen er at stadig flere kunstnere nÄ evner Ä lage varisjoner innen opplagene sine, slik at et opplag av et motiv i for eksempel 100, ikke bestÄr av 100 identiske trykk. HÄndkolorering og den bearbeiding som skjer bÄde i og etter trykkeprosessen har bidratt til dette. Kanskje en dyd av nÞdvendighet for Ä fÄ full aksept ogsÄ for det digitale trykket. Like fullt er dette noe som medfÞrer at hvert enkelt trykk i disse tilfellene praktisk talt er som et originalarbeid Ä regne. Dette er ogsÄ Tone Dietrichson seg bevisst.
- Jeg faller kanskje litt mellom noen stoler nĂ„r jeg kaller trykkene mine DGA. Men veldig mye i bildene mine er beskĂ„ret, og jeg gĂ„r grundig inn og retusjerer fargene, sĂžrger for at de blir riktige â slik jeg vil ha dem. Og om man kjenner pĂ„ overflaten i bildene mine vil man merke at malingen ligger ganske tykt oppĂ„. Og denne hĂ„ndkoloreringen gjĂžr at alle trykkene blir veldig forskellige. Det gĂ„r med ganske mye arbeid til hvert bilde for Ă„ fĂ„ til akkurat dette, forteller hun.
Leonard Cohen
Innledningsvis har vi konsentrert vĂ„rt utvalg rundt to av hennes temaer. Noen av bildene vi har valgt ut i denne omgang har sin opprinnelse fra en utstilling hun gjorde sammen med Leonard Cohen i Oslo i forbindelse med sistnevntes 80-Ă„rsdag i 2014. Stor stas selvfĂžlgelig for kunstneren Ă„ vĂŠre den fĂžrste Cohen noen gang innlemmet i sin egen katalog i forbindelse med sine utstillinger. Tatt i betraktning at Cohen - som selv om han vel er mest kjent som musiker og lĂ„tskriver ogsĂ„ var bĂ„de poet, romanforfatter og maler â dĂžde to Ă„r senere, kan man ogsĂ„ formode at Tone Dietrichsom forble den eneste kunstneren Leonard Cohen noen gang innlemmet i sine egne utstillinger.
Henrik Ibsen
Og stor respekt for Cohen til tross; det er nÄr vi kommer inn pÄ hennes kunst med tematikk rundt Henrik Ibsens verker at Dietrichson virkelig fÄr vann pÄ mÞlla. Hun har tidligere tematisert rundt Vildanden. Hos Maerz har vi falt ned pÄ en del nyere bilder som setter Peer Gynt i et utvidet kunstnerisk perspektiv.
Der vi stĂ„r og ser pĂ„ ett av motivene vi har valgt ut, «Attesten» - det vil si, vi hadde ikke valgt det ut opprinnelig, det var sĂ„ veldig mye spennende Ă„ velge i, og vi ville ikke vĂŠre for kravstore i denne innledende fasen â flommer Dietrichson over av bĂ„de grundig og anekdotisk bakgrunnsinformasjon:
Peer kommer tilbake til Norge etter mange, mange Är i utlendighet hvor han har stukket av fra Solveig. I denne utlendigheten har han solgt bibler til Kina og drevet med slavehandel i Afrika. SÄ han gjÞr det ene opp med det andre. Selv om han har drevet med slavehandel sÄ gÄr det opp i opp med at han har solgt noen bibler. Mener Peer. Men det synes knappestÞperen er altfor lunkent, og sier til han at han ikke har vÊrt sÄ jÊvlig at han kommer til helvete. Men han har ikke vÊrt sÄ god at han kommer til himmelen heller.
- Derfor skal du smeltes om!, sier knappestÞperen til Peer, og legger til: - Du er jo ingenting! Og Peer svarer: -Men jeg vil ikke bli til ingenting! Ja, men det sier Mester at du skal, parerer knappestÞperen. - Da mÄ du i hvert fall gi meg muligheten til Ä gÄ og finne en attest pÄ at jeg har vÊrt sÄnn eller sÄnn, utbryter en fortvilet Peer. Javel da, sier knappestÞperen. Og sÄ gÄr da Peer.
Hun blir ivrig nÄr hun snakker om Peer, Tone Dietrichson.
Brannen i Peers indre
- Og da tenker jeg pĂ„ den brannen som er i Peer, den frykten han fĂžler â nesten innestengt i et slags fengsel. Og her i bildets hĂžyre kant er attesten, viser Dietrichson og peker. - Den er ikke pĂ„skrevet â han har jo ennĂ„ ikke kommet hjem til Solveig igjen, hvor han skal fĂ„ attesten.
Et annet motiv fra Peer Gynt-serien hennes er BÞyg. ForelÞpig ikke en del av portefÞljen vÄr, men like fullt et sterkt og uttryksfullt bilde. Og dette bildet stÄr i en slags forhold til de tankene Dietrichson gjÞr seg rundt Attesten.
- Peer mĂžter bĂžygen. Og bĂžygen er et fenomen som finnes i alle mennesker. BĂžygen er den delen i oss som sier «gĂ„ utenom â snik deg unna!». Hvem er det som ikke har hĂžrt den stemmen? NĂ„r vi mĂžter noe som er skummelt eller noe vi er redd - da gĂ„r vi utenom! Alle mennesker har en bĂžyg. Og Peer har gjort dette mesteparten av livet sitt. Men nĂ„r han kommer hjem, som en gammel mann og skal prĂžve Ă„ finne en attest sĂ„ han slipper Ă„ gĂ„ til helvete eller bli til ingenting, sĂ„ har han truffet en rekke skikkelser pĂ„ sin vei. Og sĂ„ hĂžrer han pinsedags morgen, nĂ„r han kommer pĂ„ det gamle tunet sitt, sang! Og der stĂ„r Solveig og synger. Og da spĂžr Peer Solveig â hvor var jeg som meg selv, slik det var ment jeg skulle vĂŠre, med Guds stempel pĂ„ min panne? Da sier Solveig: I min tro, i mitt hĂ„p og i min kjĂŠrlighet. Da har han vĂ„get Ă„ ikke snike seg unna, men vĂ„get Ă„ mĂžte seg selv.
Solveigs sang
I verket «Heal You With A Songâ er nettopp Solveig ogsĂ„ pĂ„ vei inn i bildet. En kvinneskikkelse som i fĂžlge Sigrid Undset er litterturhistoriens sterkeste kvinneskikkelse. Tone Dietrichson synes ikke vĂŠre veldig uenig i akkurat det.
Henrik Ibsen har gitt Solveig det navnet fordi hun er vegen mot solen, mot det Ändelige opplyste mennesket. Solveig er heller ikke for meg en bunadskledd jente som sitter og tvinner tommeltotter og sitter og venter pÄ at Peer skal komme hjem. Men det er veldig mange tolkninger av dette. Camilla Collett var rasende pÄ Ibsen fordi hun mente at Ibsen hadde laget henne som en som bare satt og ventet. Og Collett var jo virkelig en kvinneforkjemper. Sigrid Undset derimot, mente altsÄ at Solveig er litteraturhistoriens sterkeste kvinneskikkelse. Og jeg tenker ogsÄ det samme. Solveig har gÄtt fra moren og faren sin, og lillesÞsteren sin, for Ä vÊre sammen med Peer som hun har blitt stup forelsket i. Og hun venter pÄ ham, ja, men hun sitter ikke bare og venter pÄ ham, hun er ogsÄ bildet pÄ betingelseslÞs kjÊrlighet, avslutter en entusiastisk Tone Dietrichson.