det DU ikke ser
Tommy Olsson om den pÄgÄende utstillingen:
Du skjĂžnner det med en gang, gjĂžr du ikke? This time itâs personal â det handler ikke om alt det der marginale og oversette i hverdagen, eller om det ingen helt fĂ„r med seg; det kommer med sĂ„ pass heftig ettertrykk at det ikke er noen steder Ă„ gjemme seg. Det handler om det DU ikke ser. Det brutale, hvis ikke direkte intimiderende, i denne henvendelsen fĂžrer, enten man vil det eller ikke, til et skjerpet blikk. Det er kraft i ordet, mĂ„ vite. Det er ikke sĂ„nn at vi gĂ„r gjennom livet helt upĂ„virket eller noe. Og man skal vĂŠre skjerpet, kunst er for viktig til at den kan tillate seg Ă„ synke ned i samtidens visuelle overkill, og det gjĂžr den heller aldri. Akkurat det er faktisk litt bemerkelsesverdig, og det bekrefter ogsĂ„ det jeg nettopp sa â vi driver ikke og tĂžyser her, og selv om vi gjĂžr det er det uansett bare en bieffekt av en helt annen manĂžver.
De av oss som kjenner arbeidet til Unni Askeland fra fĂžr vet allerede pĂ„ forhĂ„nd at vi ikke egentlig kjenner det. Noen av oss er klar over at det strengt tatt er misforstĂ„tt â men misforstĂ„elsen er da ogsĂ„ den fĂžrste og siste kunstneriske myten, og der er absolutt ingen grunn for sĂ„nne som meg Ă„ gĂ„ rundt og innbille seg Ă„ besitte noen form for oversikt. Ingen kjenner arbeidet til Unni, men gitt nok eksponering vil det kjenne deg. Man kan, ofte med visst hell, likne et kunstnerskap ved et tre, hvor den siste utstillingen markerer den ytterste Ă„rringen. Den funker ikke her; det fullstendig uventede kan ramme publikum nĂ„r som helst, faktiske overskridelser kommer uten forvarsel. Man kan noen ganger forledes til Ă„ tro at plutselig eksplistte bearbeidede traumer og begjĂŠr gir faktisk innsikt i noe som for det store flertall er et privat anliggende, men det er altsĂ„ helt omvendt. Og det er uansett ikke det som foregĂ„r her og nĂ„. Det kan vĂŠre det er noe av dette DU faktisk ikke ser. Selv ser jeg nok til Ă„ ha forkastet den greia med Ă„rringer for flere tiĂ„r siden, fordi selv om noen kunstnerskap kan oppfattes som en lineĂŠr bevegelse fremover, er tendensen â og sĂŠrlig etter tusenĂ„rsskiftet â at det forekommer noen, skal vi si, svinger, underveis. Sideprosjekter, ting som sklir ut i ukjente landskap, skifte av verktĂžy, skifte av scene, skifte av fag osv. Ikke en gang kaosteoriens ekspanderende spiralmĂžnster er noe sĂŠrlig Ă„ gĂ„ etter â men en grad av kaos er sĂ„ avgjort til stede, og det er selvfĂžlgelig denne uberegnelige komponenten som holder det varmt.
Der er noen konstanter bak stĂžyen og glamouren, og det er i mĂžnstringer som denne her de kommer aller mest til syne. NĂ„r alt blir dempet ned til en i utgangspunktet streng og gammelakademisk praksis; portrettet. Bedre; nesten helt uten farger â mer tegnet enn malt, men like fullt olje pĂ„ lerret. Ikke bundet ved noe overordnet tema, men heller enn fri flyt gjennom dagsaktuelle problemstillinger, biografiske fakta og det der ekkoet av 1900-tallet som henger ved de fleste som har brukt mesteparten av tiden sin der. Noe heller vagt, et penselstrĂžk, en bue, eller en tilfeldighet som hodet per automatikk leser som kunsthistorisk fotnote, som oftest uten minste pipling over hvor i kunsthistorien det eventuelt befinner seg. Eller, jo, noen ganger, det russiske ikonmaleriet kjenner vi jo og modernismen foregikk jo nĂ„r vi var smĂ„. Og jeg tenker mer pĂ„ kunstnerskapet til Unni Askeland som en rastlĂžs bevegelse, fordi metoden med Ă„ strippe det ned og utelate noen sĂŠrlige koloristiske utbrudd for Ă„ nĂ„ frem til noe svĂŠrt basic, er jo og foretatt fĂžr. Ikke pĂ„ den samme mĂ„ten, men det foregĂ„r litt sĂ„nn, et skritt tilbake og fem skritt fremover, og sĂ„ et par skritt til siden, og sĂ„ en liten dans. Uttrykket her er svĂŠrt nakent. Jeg vil ikke bli misforstĂ„tt pĂ„ det; jeg mener virkelig svĂŠrt nakent. Det spĂžrs om DU ser det da.
Trondheim februar. 2023
Tommy Olsson